Ethvert individ består av en sentral drivkraft gjennom tilværelsen. Denne fremdriften, denne drivkraften gjennom tilværelsen, er overlevelse. Det er anstrengelsen fra organismens side for å overleve.

Vi kaller trangen i retning av overlevelse for en dynamikk.

Etter hvert som denne trangen blir enturbulert (satt i en tilstand av opprør eller forstyrrelse) eller påvirket av utenforliggende krefter, blir den enten undertrykt eller oppblandet med andre menneskers formål. Det vil si, andre mennesker tvinger sine egne formål på individet. I begge tilfeller blir dynamikken selv enturbulert til en viss grad.

Etter hvert som overlevelsesdynamikken blir redusert, eller etter hvert som andre innflytelser kommer inn i den eller påvirker den – andre mennesker og de vanlige undertrykkerne av liv, så som fravær av mat, klær og husly – kan denne dynamikken bli mer og mer enturbulert, inntil den går i retning av død eller av å bukke under, nøyaktig i motsatt retning.

Dynamikken går i retning av å bukke under i nøyaktig samme grad som den er enturbulert. Den går i retning av overlevelse i nøyaktig samme grad som den er ren og klar.

Dette er å betrakte den bare som én dynamikk. Om vi tar en titt på denne dynamikken gjennom et forstørrelsesglass, finner vi at i denne ene drivkraften er det i virkeligheten åtte drivkrefter, eller åtte dynamikker.

Førstedynamikken er trangen mot overlevelse som en selv. Dette er anstrengelsen for å overleve som et individ, å være et individ, å oppnå det høyeste nivå av overlevelse i lengst mulig tid for seg selv. Her har vi individualitet uttrykt fullt ut.

Annendynamikken er trangen i retning av å eksistere som en fremtidig generasjon. Den har to deler: sex og familieenheten, inkludert oppfostringen av barn.

Tredjedynamikken er trangen til å overleve som del av en gruppe, der individet selv skaper denne motivasjonen. Enhver gruppe, midlertidig eller permanent, politisk eller sosial, er del av tredjedynamikken, og hver er en tredjedynamikk.

Fjerdedynamikken er overlevelse gjennom mennesket som art. Mens den hvite rase ville anses som en tredjedynamikk, ville alle menneskerasene samlet anses som fjerdedynamikken.

Femtedynamikken er trangen til å overleve for alle former for liv. Dette ville inkludere alle levende ting, enten det er dyr eller planter, alt som direkte og nært er motivert av liv. Det er individets anstrengelse for å overleve for å få liv til å overleve.

Sjettedynamikken er trangen mot eksistens som det fysiske univers. Det er individets fremdrift i retning av å forbedre overlevelsen til all materie, all energi, alt rom og all tid – bestanddelene i det fysiske universet, som vi kaller MEST. Individet har faktisk en drivkraft i retning av at det fysiske universet skal overleve.

Sjuendedynamikken er trangen mot eksistens som ånder eller mot at ånder skal eksistere. Alt åndelig, med eller uten identitet, ville falle under overskriften sjuendedynamikken. Denne er atskilt fra det fysiske universet, og er kilden til selve livet. Således finnes det en anstrengelse for at livskilden skal overleve.

Åttendedynamikken er trangen mot eksistens som uendelighet. Dette blir også forstått som Det høyeste vesen. Dette kan kalles uendelighets- eller gudsdynamikken.