OPPGAVE >> 27. Les «Why».

WHY

Man bruker den ovenstående kunnskapen og ferdigheten til å spore opp den virkelige årsaken til den positive eller ikke-optimale situasjonen. Dette kalles et «why».

Why = den grunnleggende outnessen som er funnet, som vil føre til at statistikkene kommer seg igjen.

Galt why = outnessen som er feilidentifisert, og som når den anvendes, ikke vil føre til at tingene kommer seg.

En ren forklaring = et «why» som er oppgitt som whyet, men som ikke åpner døren mot at tingene kommer seg.

Eksempel: En ren forklaring: «Statistikkene gikk ned på grunn av regnfullt vær den uken.» Og hva så? Så skrur vi nå av regnet? En annen ren forklaring: «Staben ble overveldet den uken.» En ordre som sier: «Ikke overveld staben» ville være den mulige «løsningen» for en eller annen sjef. MEN STATISTIKKENE VILLE IKKE KOMME SEG.

Når det virkelige whyet finnes og korrigeres, fører det direkte tilbake til forbedrede statistikker.

Et galt why som korrigeres, vil senke statistikkene ytterligere.

En ren forklaring gjør ingenting i det hele tatt, og forfallet forsetter.

Her er en situasjon etter hvert som den følges opp:

Statistikkene i et område var nede. Undersøkelse avslørte at det hadde vært sykdom to uker tidligere. Rapporten kom inn: «Statistikkene var nede fordi folk var syke.» Dette var en ren forklaring. Meget rimelig. Men den løste ingenting. Hva gjør vi nå? Kanskje aksepterer vi dette som det korrekte whyet. Og gir en ordre: «Alle folkene i området må få en legeundersøkelse, og arbeidere som ikke er friske, vil ikke bli akseptert, og de som ikke er friske, vil få sparken.» Fordi det er en korreksjon ut fra et galt why, krasjer statistikkene for alvor. Så det var ikke riktig. Når vi leter lenger, finner vi det virkelige whyet. I området finnes det en sjef som gir feil folk ordrer, som når de blir utført, skader deres individuelle statistikker. Vi organiserer stedet, lærer opp sjefen og statistikkene kommer seg og forbedrer seg til og med.

Det korrekte whyet førte til at statistikkene kom seg. Her er en annen. Statistikkene er nede i en skole. En undersøkelse kommer med en ren forklaring: «Alle elevene var opptatt med idrett.» Så ledelsen sier: «Ingen idrett!» Statistikkene går ned igjen. En ny undersøkelse kommer med et galt why: «elevene undervises feil.» Ledelsen sparker rektor. Nå krasjer statistikken for alvor. En ytterligere og mer kompetent undersøkelse finner sted. Det viser seg at det var 140 elever og bare rektor og én instruktør! Og rektoren hadde andre plikter! Vi får rektoren tilbake på post og ansetter to instruktører til, slik at de er tre. Statistikkene går skyhøyt. Fordi vi fant det riktige whyet.

Ledelses- og organisasjonsmessige katastrofer og suksesser forklares alle gjennom disse tre typene why. En arbitrær, en falsk ordre eller datum innført i en situasjon, er sannsynligvis bare et galt why som holdes på plass ved lov. Og hvis det holdes på plass på denne måten, vil det krasje stedet.

Man må virkelig forstå logikk for å få tak i det riktige whyet, og man må virkelig være på tå hev for ikke å bruke og korrigere ut fra et galt why.

Når det forekommer inflasjon, er finansielle vedtekter eller lover innen det verdensomspennende bankvesenet sannsynligvis bare en lang oppvisning av gale why. Pengenes verdi og deres nytteverdi for innbyggerne forfaller i en slik grad at det kan bygges opp en hel ideologi (slik som i Sparta av Lykurgos [en gresk lovgiver], som oppfant jernpenger som ingen kunne løfte, for å få Sparta til å kvitte seg med ondene som stammet fra penger) som ødelegger penger fullstendig, og ikke setter noe annet enn tøys og tull der i stedet.

Organisasjonsmessige vanskeligheter blir kraftig forverret ved at man bruker rene forklaringer (som ikke fører til noen botemidler) eller gale why (som senker statistikkene ytterligere). At organisasjoner kommer seg, skyldes at man finner det virkelige whyet og korrigerer det.

Prøven på et virkelig why er: «Kommer statistikkene seg når det korrigeres?» Hvis de gjør det, var det riktig. Og enhver annen ordre som er gitt for å bøte på en situasjon, men som er basert på et galt why, vil måtte kanselleres raskt.

leder for skole el. vitenskapelig læreanstalt.

læresetningene, oppfatningene eller tenkemåtene til en person, klasse osv.; spesifikt den samlingen ideer som et bestemt politisk, økonomisk eller sosialt system er basert på.

en by i det gamle Hellas berømt for sin militære makt.

(ca 800-årene f.Kr.) en spartansk lovgiver som sies å ha etablert den regjeringen som gjorde Sparta (gresk oldtidsby) til den store militærmakten i oldtidens Hellas.